Her kommer noen forslag
til hvordan dette kan se ut i praksis.
KONKRETESERING AV HVORDAN - 5 PRINSIPPER
La elevene prioritere - prinsipp 1 - lærdommen i å organisere
På barneskolen
opplever vi at stasjonsundervisning bidrar til gode arbeidsøkter og økt
elevengasjement. Noe av det kan være nettopp på grunn av tidsbegrensninger hvor
de jobber med en liten aktivitet i kort tid. Det kan også hende at elevene er
mer arbeidsomme fordi de får nevrologiske gevinster av å bevege seg mellom stasjonene.
Ikke minst, så er det variasjon i det de driver med. Likevel, kan det hende at
det blir enda en mulighet for å øke læringen i å la elevene velge hvilken
stasjon de skal begynne med? Lærdommen i å begynne med det som er vanskeligst
først er en del av den livslange læringen som mange av oss må øve på jevnt og
trutt. Med tidsplanlegging økes produktiviteten og effekten av
undervisningen/læringen.
Her er min tegning som illustrerer hvilken ferdighet/muskelgruppe som
skal trenes:
Det blir synligjort
for yngre elever at beina superhelten står på forestiller lesing og norsk
skriftlig. Eksempel oppgaver/lenker er foreslått og de burde kunne endres på ut
i fra individuelle behov. Jeg har planer om å videreutvikle dette å bli til
klikkbare lenker/hyperlinks. Denne “muskel” modellen er egnet 1-3 kl. elever og
de som strever,
slik at vi kan diskutere det de synes er mest utfordrende å jobbe med.
Forfatteren av, “The
Seven Habits of Highly Effective People,” Steven Covey, og flere er blitt kjent
for sterkt å betone hvor viktig det er å prioritere å gjøre det som er viktig
først - særlig hvis det er vanskelig. Med andre ord, “om du må spise en frosk
hver dag er det lurt å spise den på morningen. Om du må spise to frosker er det
lurt å spise den største først.” (15)
En annen måte å
reflektere rundt strukturering og prioritering er å bruke Eisenhowers matrix
(16).
Det kan også være så
enkelt som å la elevene velge hvor de skal sitte, stå eller ligge mens de jobber.
Noen andre eksempler på IKT-verktøy som egner seg til å hjelpe elever å
lage en god plan for hva de skal jobbe med og når er: digital kalender,
tankekart, lister, Book Creator og OneNote.
Her ser du samme figur som tidligere, men med hyperlinks til oppgavene i OneNote.
Pomodoro teknikken - prinsipp 2 - eller det med begrenset tid
Fenomenet om at den
optimale lengden for en arbeidsøkt før man mister konsentrasjonen er 25
minutter er ikke noe nytt (17). Dette effektivitetsprinsippet har fått navnet
Pomodoro teknikken og det finnes også apper som ikke gjør stort annet enn å
telle ned og synliggjøre hvor langt 25 minutter er. Den begrensete
tidsressursen var en av de førstnevnte utfordringene i Smart læring. Knappheten, eller Tempokrati, som Mathias Øhra fra
HiOA, kaller det, er noe som ikke blir videreutviklet. Det er utallige digitale
kilder, men knapt med tid. Kunsten ligger i hvordan opplæringen organiseres for
elevene. Hvis vi også klarer å skape nysgjerrighet og et godt læringsmiljø er
vi på god vei.
IKT verktøy som
egner seg til å synliggjøre eller regulere tidsbruk er: google nedtelleren,
digitale timers, Pomodoro appen, sandglass, Apple Classroom, bruke
innstillinger, eggetimer, iWatch/wearable technology og andre digitale klokker;
noe annet som lager lyd eller endrer lysnivået i klasserommet; Nearpod.
Strukturerte, hyppige pauser - prinsipp 3 - ikke noe nytt, men viktig
for det
Etter elevene har
jobbet konsentrert, er det lurt å komme i bevegelse ut i naturen (18). Om ikke
det er praktisk eller aktuelt er det lurt å ta en bevegelseslek. Disse kan
settes i gang ved å vise hvordan gjennom en video. Jeg har laget noen som
brukes internt på min skole. Et eksempel er noe jeg kaller stjerne-fisk leken.
Her benytter vi bilder satt opp sånn at det samsvarer med høyre, venstre, arm,
bein eller hode på stor skjerm. Elevene må reise seg opp og bruke kroppen til å
peke ut at de gjenkjenner begrepene. En annen aktivitet er “stå på pulten”
BINGO. Elevene velger, for eksempel, tre ord fra en liste på tavla. De begynner
med å stå på pulten. Etter et av ordene de har valgt blir trukket/ropt opp,
står de på stolen og deretter gulvet. Til slutt setter de seg ned på stolen. Elevene
får da positivt erkjenning og blir motivert til å være den første til å sette
seg ned.
Hvis klassen har
vært engasjert i en aktiv læringssituation kan det hende at en liten
mindfulness treningsøkt er mer praktisk. En minipause kunne også involvert
samtaler om hva de har lært. Jeg er stor tilhenger av strukturerte klassediskusjoner
(19). En teknikk jeg brukte mye av før heter Whole Brain Teaching - tidligere kalt Power Teaching (20). IKT kan flettes inn i diskusjonen med lydopptak eller
talegjenkjenning, for eksempel. Eller, bruke video eller videochat med elever
på andre skoler - kanskje i andre deler av verden?
