Har du hørt om
Marshmallow testen(2)? Dette var forskning som beviste at elevene som hadde
mest selvkontroll hadde mest suksess i livet(3). Det finnes pedagogiske opplegg(4)
som bidrar til å styrke selvregulering. Dette kan settes i et system sammen med
Vurdering For Læring (VFL) sammen med mye annet som skal læres og prioriteres i
skolehverdagen. Økningen av elever med konsentrasjonsvansker, ADD, ADHD,
atferdsproblemer og sosiale vansker fortsetter (5). Elevene med spesialbehov er
de som kan profittere mest på å trene opp evnen til selvbeherskelse (6).
Problemstillingen er
dermed: hva er den optimale måten å hjelpe elever med selvregulering ved bruk
av IKT i klasserommet?
Vi lever i en verden
med utallige digitale distraksjoner. Lærere føler at de konkurrerer med
spennende nettsider, spill og sosiale medier når elever bruker digitale verktøy
i skolearbeidet. Hva om det var mulig å bruke IKT for å lære elevene å
planlegge, strukturere og ta mere ansvar for egen læring?
Jeg satte pris på
noe av det siste som ble sagt på #smartlæringskurset om BYOD (Bring Your Own
Device). Den viktigste “devicen” er hjernen. Det er det første vi bør logge oss
inn på før vi kommer til skoletimen. I følge Arne Krokan er dette ingen
selvfølge. Evnen til å konsentrere oss og finne fokus er blitt påvirket siden
teknologien har endret hjernene våre (7). Dagens elever er vant til å få
umiddelbare tilbakemeldinger. Når dette ikke skjer i undervisningen, som oftest
fordi læreren står foran klassen og prater, mister eleven fokus og «melder seg
ut».
Det er dette som har
vært mest utfordrende - å sette undervisning i et system hvor elevene kan
benytte seg av fordelene med den interaktive internettet, eller Web 2.0. De
trenger IKT for å lære å respektere opphavsrett og søke smartere. Jo bedre
rustet de er til å håndtere mer variasjon, usikkerhet, kompleksitet og
utydelighet, jo mer klar er de for framtiden. Elevene som kommer til å ha mest
suksess er de som
forstår hvordan de skal takle endringer. De som klarer best å hente ut, finne relevant
informasjon og be om hjelp (gjerne online) blir gjerne de mest kunnskapsrike.
Tempoet i dagens utvikling og endringer skjer raskere enn noensinne. Hjernene
våre og samfunnet har endret seg drastisk. Pedagogikken må holde tritt.
EdTech er blitt en big
business, og det er nyheter innenfor dette feltet hver dag. Pedagogiske verktøy
utvikles samtidig som kunstig intelligens. Dette er en utrolig spennende
tidspunkt å jobbe med undervisning. Mellom Gates Foundation og den nylig
lanserte Chan Zuckerberg Initiativ (CZI) er det tydelig at dette fører til
endringer i samfunnet. Det finnes allerede utallige gode digitale pedagogiske
opplegg. Det er ikke lett å velge blant alle alternativene. Microsoft, Google
og Apple har lansert noe alle kaller “Classroom.” De har hver sin måte å
erstatte og videreutvikle eksisterende LMSer. It’s Learning har nå overtatt
Fronter imens Showbie og iTunesU har andre utgangspunkt og prioriteringer.
Men å ha mer rigid
kontroll eller overvåkning av digitale verktøy er ikke nødvendigvis løsningen:
Det er også blitt en
stor utvikling i alternative skoler, (8) samtidig som verden ser på finske
skoler som rollemodeller (9). På andre skoler, bestemmer elevene pensumet, i
tillegg til at de har demokratisk makt over lærerne (10)(11)(12). Det finnes
flere forretningsfolk som nå investerer i skoler fordi de mener at det er
nyttig for samfunnet og framtiden. Forskning viser at 101% mer effektiv læring
er mulig ved å kombinere klasseromsundervisning og IKT(13)(14).
Målsetningen til CZI er at dagens elever skal kunne lære dobbelt så mye
som før. For å få dette til, får alle elevene personlige læringsplaner. På skolenes
nettsider, som CZI er involvert i, får man et annet perspektiv. Der er det mye
fokus på stor lærertetthet, coaching og veiledning. Det virker som elevene får mye
hjelp til å planlegge dagens aktiviteter. Jeg lurer på hvor mye IKT brukes til
at elevene bestemme over egne planer? Hvor stor valgfrihet har de? Straks kommer noen
forslag til hvordan dette kan se ut i praksis.
