Apper jeg anbefaler

NB! Etter siste oppdatering på mandag - nå leser Book Creator høyt for deg inne i selve appen!!

Tekst på PC lest høyt

Learning Tools og nettbasert IntoWords

Det finnes flere programmer som kan lese teksten på en PC for deg. Her er 2 av dem:

Learning Tools

Tekst som er i OneNote kan du få lest opp høyt for deg. OneNote er en del av Office365 pakken. Her får man mer informasjon om hvordan dette fungerer samt hvordan å få det til.

IntoWords som Chrome utvidelse

Her er en kort videosnutt om hvordan man kan bruke IntoWords i Chrome. Chrome er en nettleser som kan lastes ned gratis fra en av de nettleserne du pleier å bruke (Safari på Mac eller Explorer på PC.) I Lørenskog kommune har alle elevene tilgang til CD-ord og IntoWords via Feide login. Man kan bruke Feide login til å sette i gang med IntoWords appen også. Med denne enda kortere videoen ser man hvordan å hente IntoWords til Google Chrome.

IKT i undervisningen, del 5

Morsomme og lærerike aktiviteter

Stoltheten elevene viser når de først har fått til noe nytt eller lagd noe er smittsomt. De fleste av oss liker å jobbe i prosjekt. Noen forslag er å:

• danne en skole-wiki, nettside, skoleavis eller Pinterest- aktig side (kanskje med tilsvarende gammeldags oppslagstavle - pyntet med "yarnbombing" ;)
• lære hvordan å programmere via codeacademy.com eller apper (Kodable, RobLogicLE, Cato’s Hike eller Daisy the Dino for de minste) (Nå uendelig muligheter med Swift etter iOS 10)
• lage egne videokanaler, dynamiske e-bøker, nettsider til peer teaching (med læringspartnere)
• bygge modell for (eller en aktuell) robot med nyttige egenskaper - del for del (kan den programmeres til å løse oppgaver - First Lego League)
• digital historiefortelling, hendelsesdokumentasjon, interaktive fengslende presentasjoner (med spørsmål/kahoot!/Socrative prøve til teksten i etterkant)
• leke seg til læring via gaming ved å bruke MineCraft pedagogisk, annet undervisningsopplegg med Lego Mindstorms eller lage egne spill (diskutere reglene/logikken/baktankene)
• få videosnuttene til å bli enda mer spennende med Garage Band musikk de komponerer selv,  eller animere med iStop motion med plastelina, green screen med DoInk appen
• visualisere data og vise mønstre, gjenkjenne trender og illustrere sammenhenger (forsøk med flaskeflippen, planlegge en reise)
• øve med fortellerkunsten eller logg ved å bruke SnapChat pedagogisk som Jill Walker Rettberg eller en annen app som egner seg til å lage en bildefortelling
• bruke BrainPOP og skape noe lignende opplegg og/eller quizspørsmål for medelever
• lage egne mattefortellinger før man bruker Multi-Smart Øving for grunnskolematte eller Numbers lagd av WeWantToKnow for tallforståelse, Kittys Oppgaver via  https://sites.google.com/site/kittysoppgaver/, kunnskap.no, Salaby, Tella, Telle, Tusen Millioner, Kanin Kaos og mattefortellinger (se liste med 124 anbefalte matemattikk apper)
• https://nb.khanacademy.org/ hvor det står at, “Du trenger bare å vite en ting: Du kan lære hva som helst”
• ta kontakt med elever fra andre land (Flat Stanley type prosjekt, Skype eller epost brev-venn)(eTwinning egner seg til dette)
• gjenfortelle nyheter, eller skrive egen dagbok, lesejournal eller egen interesse på engelsk
• jobbe med Storyline som er en kort, gruppeprosjekt med en tematiske problemorientert undervisningsforløp gjennom en felles fiksjon eller fantasiunivers   
• hente enda mer inspirasjon via  3-D, virtual reality eller augmented reality
• Lage (bærekraftig?) hus med grunnflate 40 x 50 med begrenset byggematerielle
• jobbe for en god sak (opp mot å løse et problem i verden) tenke ut et samfunnsproblem starte prosjekt som bidrar til noe positivt i kommunen eller for helsen til andre i næromgivelsene (eldre som trenger noen å snakke med, asylsøkere, lese inn/lage bøker for barnehagebarn, vennebenk/stubbe, vise noen andre hvordan å bruke teknologi)
• øve med å ta gode notater mens man ser på TedTalks eller andre lærerike videoer
• se på omvendt undervisningsvideoer som har allerede blitt laget - kan de lage en bedre? Magnus Nohr har mange gode forslag til dette. Blant annet, nevner han den optimale tiden en “flipped classroom” video burde være (mellom 5-7 minutter), at elever foretrekker ofte økt tempo i videoforedragene samt å kunne «se» læreren. Sway i Office365 og Explain Everything appen egner seg godt til dette.

Marc Prensky, en IKT-med-pedagogikk tankegods leverandør, mener at undervisning i å planlegge og å prioritere er noe skolene burde framheve. I hans artikkel, The World Needs a New Curriculumn, foreslår han at de nye fagene burde inneholde effektiv og kritisk tenking, mindset/prosjekt ledelse, kommunikasjon og konflikthåndtering samt praksis i den virkelige verden. Disse “fagene” burde komme foran, ikke i tillegg til matematikk, språk, osv. Dermed blir de tradisjonelle basisfagene en del av det nye pensumet. Prensky og jeg er også i samme bås når det gjelder måten vi tenker på IKT i skolehverdagen. Digitale ferdigheter burde ikke regnes som et separat fag, men et verktøy man bruker for å tenke og løse oppgaver med - på lik linje med å bruke informasjon i bøker og bruke blyant og ark.   Han nevner også Carol Dweck’s Growth Mentality. Uten å gå for langt inn i dybden dreier dette seg om å hjelpe eleven til å tørre å prøve, ha tro på seg selv og å skjønne at å ta feil eller å ikke ha de riktige svarene er en naturlig del av læringen.

På bakgrunn av dette kan en hevde at noen av de viktigste kunnskapene/læringsmålene framtidens pensum burde inneholde er:

• hvordan å ivareta rettigheter, copyright og kilder
• å stille spørsmål via sosiale media, samt skikk og bruk og måter å utdype påstander med noe som samsvarer Twitter/Facebook med TodaysMeet/Yammer (siden vi bruker Office365 løsning)
• smart søking. Det var mange lure tips via #smartlæring men også på Jude O’Connell’s slideshare: http://www.slideshare.net/heyjudeonline/rethinking-learning-in-the-age-of-digital-fluency
• lagring: I OneNote mapper, for eksempel, kan elevene lage tabeller og kategorisere informasjon. Det semantiske internettet, eller Web 3.0 begrepet handler også om å kunne tolke, dele og sortere.

Lærdommen i å søke frem til relevant informasjon samt hvordan å håndtere det er avgjørende. Dermed trenger elevene målbare kriterier og ofte modeller (som presisert i Tools of the Mind og VFL). At læreren er tydelig på læringsmålene er mer elementær enn økt kunnskap i app smashing.

Selv om elevene bruker IKT er sosiale ferdigheter fortsatt grunnleggende. Det er såpass betydningsfullt at framtidens PISA skal muligens måle samarbeid ved å bruke en simulert chat funksjon (28). De tryggeste karrierene i framtiden er de som ikke kan automatiseres. Med andre ord, de som krever evnen til å tolke, resonnere og kommunisere. Dermed er det imperativt å øve mest på nettopp dette i skolene.

Yngre elever kan fargelegge for å synliggjøre etter de har gjort ferdig arbeidsoppgavene:

Arbeidsplan - enkel

Repetisjon - prinsipp 5 - sy det sammen med visuell støtte

På mange måter er repetisjon en selvfølge. Populær visdom er at enkelte begreper må øves minst fem ganger før det sitter. Vi som jobber med pedagogikk ser at her er det stor variasjon. Enkelte emner, særlig i forbindelse med sterke følelser, blir husket med en gang.  Derimot, er det sjeldent at dette gjelder gloser eller gangetabellen. Å kunne repetere emner med digitale verktøy er noe av det som kanskje er aller lettest å sette i gang. Gode lærere vet at ved innlæring er det lurt å bygge på noe elevene allerede skjønner. Men, hvis det ikke er spesielt interessant går det i glemmeboka. Å ta en rask quiz eller utsjekk i slutten av timen er en måte å repetere. Men, her kunne det også vært mulig å la eleven bestemme over den type repetisjon de foretrekker. Etter de har erfart Flash-Cards-aktige opplegg kan de konstruere noe lignende selv. De fleste syntes at å øve med Aski Raski eller Tempolex, som er ofte brukt til å pugge høyfrekvente ord, blir kjedelig. De kan heller bruke apper som Quizlet eller presentasjons verktøy (Power Point eller Keynote) til å øve med hverandre. Det er også populært å flette inn fysiske bevegelsesleker med repeteringsoppgaver.

Fornuften i å opprette et noteringssystem som det er lett å referere til gjelder spesielt når undervisningsmateriell må repeteres. Elever kan sammenligne det som var lett kontra vanskelig eller føre logg. Andre repeteringsstrategier kan inkludere: å lage ordsky, stille spørsmål digitalt via TodaysMeet.com eller epost, ta undersøkelser, bruke Kahoot eller Socrative. Å jobbe i team for å presentere/repetere er fortsatt en av de mest læringsfremmende aktivitetene de kan drive med. Variasjon, pauser og de andre prinsippene gjelder i repeteringsmodus og. Denne modellen å jobbe på – noen kaller de arbeidsplaner – noe jeg har tenkt å videreføre ved bruk av OneNote med mer i praksis.

Kort om Dysleksivennlighet

Kompensatoriske IKT strategier for å hjelpe elever med læringsutfordringer er noe jeg har vært spesielt opptatt av i flere år. Det finnes utrolig mange muligheter til å støtte og tilpasse for elever med

læringsvansker. Til å hjelpe elevene tilegne seg kunnskap er det lurt å la dem planlegge sine egne læringsprosjekter og da velge mellom flere alternativer for å utrykke forståelsen for emnene. Jeg har dannet en sertifisering for elever som behersker nok kunnskap om lese- og skriveverktøy. Dette kaller jeg en «iPad kort.» Se tidligere blogg innlegg. Snart kommer mer informasjon om spesifikke tiltak, inkl. en oppsummering av noen av mine yndlings apper og dysleksivennligeverktøy.

Det er flere tips som gjelder søking og bildestøtte i undervisningssituasjoner med elever med lese- og skriveutfordringer. En av de mest nyttige strategiene gjelder bruk av textcompactor.com til å forkorte tekst digitalt (29). Gapet mellom de som har vansker/funksjonell analfabetisme og de som kan lese, skrive eller uttrykke seg verbalt blir forminsket ved bruk av nyutviklet IKT verktøy. Men, dette skjer ikke i et vakuum. Når de har fått metodisk grunnlag for å tenke systematisk, er verktøyene ovenfor nyttige kompensatorisk strategier. God undervisning som gir elevene oversikt, skaper nysgjerrighet, og øver på kritisk tenkning rundt reelle og aktuelle problemstillinger er fortsatt avgjørende. 

Konklusjon

Den viktigste jobben vi har er å oppdra en ny generasjon som takler de globale, økonomiske og moralske utfordringene vi har. Bedre læring burde innebære å endre pensumet, ikke bare bruke verktøy til tradisjonelle fag. Prensky mener at innhold i læreplaner burde spesifisert logisk tenking istedenfor algebra og geometri. Videre, tenker han at lesing handler mer om en mekanisme for å forstå hendelser, atferd og kommunikasjon en litteratur. I den nylig publiserte boka, Industries of the Future, er konklusjonen at evnen til å tenke analytisk, å takle endringer og forstå ulike situasjoner er det som må prioriteres (31). Ut i fra dette, tenker jeg at en måte å øve på det er ved å styre egne oppgaver. Enda viktigere enn å lære koding, matematikk eller Mandarin er lærdommen om hvordan å tenke.

Mange synes det er morsomt at nettopp jeg ble såpass engasjert i hvordan å bruke IKT pedagogisk. Mine barn vokste opp uten skjerm fordi dette var en del av Steiner pedagogikken. I den kretsen var det mange som mente at det å lære å bruke data var noe elevene kunne vente med det til de kom på ungdomsskolen eller videregående. Da jeg jobbet som pedagogisk psykologisk rådgiver (og som leder for Assitive Technology team) i California, la jeg merke til fenomenet om avhengighet av videospill allerede tidlig på 90-tallet. Dermed har jeg vært opptatt av å bruke data både som et hjelpemiddel og for å engasjere uten at det går på bekostning av sosiale ferdigheter. En av mange lærdommer jeg har tatt med meg (og sliter med selv) er hvor viktig det er å finne balansen. For elever som trenger hjelp til selvregulering er det avgjørende å vite hva oppgavene/valgene er, jobbe med det viktigste først, dermed planlegge tiden og pausene ut i fra det.

Jeg tror at denne kombinasjonen av variasjon innenfor en strukturert ramme hvor eleven har mulighet for å lære seg å ta gode avgjørelser er riktig vei å gå. Det blir mange gevinster av å bruke personlige læringsplaner (som PLP eller trene-hjernen-som-musklene). Disse er strukturert men flytende og bruker gjerne IKT som underlag. Det handler mer om vi klarer å undersøke, ta imot tilbakemeldinger og takle endringer enn om vi har digitale evner (er digitalt medfødt) eller ei. Igjen ligger kunsten i å hjelpe elevene å organisere tankene sine. Kunnskap er noe annet nå. Eller, for å bruke en digital analogi: det handler ikke bare om å lagre i riktig mappe i hjernen; vi må sørge for at prosessoren håndterer utfordringene. Læreren 3,0 må kunne hjelpe eleven å forstå og så veilede dem til å sette det i et system som har betydning for dem.

IKT i undervisningen, del 4

Forskning - Best Practicies - What Actually Works - World Wide Clearinghouse

Det er en evidensbasert pedagogisk forskning database til the Institute of Educational Sciences, som heter the World Wide Clearinghouse (WWC). I følge WWC, er Resiprok tiltakene de som har størst effekt på leseforståelsen. 

Resiprok handler om å gi elevene spesifikke roller

under lesingen. Under lesingen med en gruppe 

bestående av fire elever skal de:

1) Forutsi (eller anslå hva teksten handler om eller den neste hendelsen)

2) Stille spørsmål om eller til teksten

3) Forklare sånn at andre skjønner teksten

4) Oppsummere hva lesestoffet handlet om

Teknologi med Resiprok metodikken kan brukes til å synliggjøre rollene, notere underveis, søke ukjente begreper, finne bilder som passer og mye mer. Dette kan bli en form for pause aktivitet, men ikke før rollene og teknikkene er blitt modellert og godt innøvd i undervisningen. 

Andre pause aktiviteter jeg bruker er: balanse brett, trykkpunkter (tapping - EFT), gå i gangen/i et mønster/på hælene eller tå/løp rundt bygningen utvendig, “skattejakt”, fokus på pusten/kroppen, leke fritt, sosialisere, svømmebevegelser, hentediktat, 60 beats per minute musikk mens vi tegner mønster, Dojo appen, rokke-ring, bordtennis, lydbøker, hoppe paradis, GoNoodle.com, StandUpKids.org, Physical Therapy app og mye mer. IKT kan flettes inn ved å ta video, bilder, lydopptak, notere, lage en digital meny hvor virtuelle terningkast velger pauseaktiviteten, osv. Medvirkningen av å bytte på aktivitet særlig ved å gjøre noe fysisk, kan sammenlignes med å trykke restart knappen på en maskin. Det er lurt å rense opp eller starte på nytt med “fersk” minne.

* under del 3 er en av forslagene å bruke video eller videochat med elever på andre skoler - kanskje i andre deler av verden. En gratis ressurs som bidrar med nettopp det er eTwinning. 

 

Meny med korte, hyppige økter - prinsipp 4 - variasjon

Noen av de overnevnte pauseaktivitetene er egentlig nokså pedagogiske og. Det kommer an på hvordan man bruker dem og om de må først læres. Som nevnt, kunne elevene laget bøker, oppskrifter, menyer, videoer eller presentasjoner om aktivitetene. De kan bruke IKT til å øve på ulike situasjoner som oppstår og lage egne fasiter på hvordan å løse konflikter, tenke positivt, anti-mobbetiltak i tillegg til å tilnærme seg tradisjonelt fagstoff. Hva med å bruke referater fra klassemøter til å lage en oppskrift om å ta gode avgjørelser? Om ikke stasjonsundervisningen er aktuelt kan personlige og tilpassede/tilrettelagte arbeidssplaner benyttes eller annen meny med noen valgmuligheter. Personlige læringsplaner (PLP) basert på Blooms Taxonomy er en måte å gjøre dette på.  

Her er en utkast til PLP, eller en personlig læringsplan som jeg har laget for mellomtrinnselever:

Personlig Læringsplan

Navn:                                                                  Fag:                                                      Emne:                                                                 Dato:

	Finne ut – Utforske Stille spørsmål (huske og forstå)	Sortere – Forklare (analysere og bruke)	Viderefortelle – gjøre greie for (lage og evaluere)
Språk (lese, skrive, kommunisere)	·         A-Å liste ·         2 kolonne notat ·         Diktat ord i alfabetisk rekkefølge ·         Wonderword	·         Skrive brev ·         Sammenligne med tidligere tema ·         Skrive journal ·         VØL skjema	·         Presentasjon ·         Lage quiz med 10 spørsmål og 4 svaralternativer ·         Lage e-bok
Logikk/matematikk (tall og realfag)	Lage en tankekart med minimum 20 bobler	·         Lag en tidslinje ·         Arrangere utfordringer i alvorlighetsgrad	Regneark graf med Excel eller Numbers med vurdering per avsnitt: 1: ingen forståelig informasjon 2: litt informasjon 3: grei – noen hovedbegreper 4: informativ 5: veldig relevant (husk tittel, forklaringer og nøkkel)
Visualisere (rom, retning, kunst)	Finn 3 relevante tegninger på nettet	·         Lag egen tegning til tema med dikt ·         Skriv som en oppskrift	Lage tegneseserie
Bevegelse (bruk hendene, kroppen, sport, dans, musikk, balansere)	·         Bruk kroppen som bokstaver/tall ·         Gå baklengs mens du sier et relevant ord per skritt	Mime nøkkelordene	Lag en dans med tekst som rimer
Sosialt	Læringspartner dialog med gule lapper til å notere/gjenta	·         Send epost ·         Pictionary med teams	intervju

Velg 3/5 aktiviteter ut ifrå første kolonne, 2/5 frå miderste og 1/5 frå siste. Minst en aktivitet frå hver rad.

Alan Carrington har tatt dette et steg videre og vurdert hvilken apper egner seg best til hvilken hensikt/undervisningsform. Dette pedagogiske hjulet er nå oversatt til norsk av Ellen Romstad:  

Når vi kombinerer apper, kalles dette for app smashing. På denne måten kan en vanlig øvings-app bli til en prosjekt. Man kan bruke en app, som for eksempel Explain Everything, til å forklare hvordan man tenker når man løser stykker i en matematikk app. Prosjektarbeid delt opp i mindre biter som en del av disse varierte mini-øktene er også lurt. 

IKT i undervisning, del 3

(IKT til å styrke selvregulering i undervisningen, burde det kanskje stå der)

Her kommer noen forslag til hvordan dette kan se ut i praksis.

KONKRETESERING AV HVORDAN - 5 PRINSIPPER

La elevene prioritere - prinsipp 1 - lærdommen i å organisere

På barneskolen opplever vi at stasjonsundervisning bidrar til gode arbeidsøkter og økt elevengasjement. Noe av det kan være nettopp på grunn av tidsbegrensninger hvor de jobber med en liten aktivitet i kort tid. Det kan også hende at elevene er mer arbeidsomme fordi de får nevrologiske gevinster av å bevege seg mellom stasjonene. Ikke minst, så er det variasjon i det de driver med. Likevel, kan det hende at det blir enda en mulighet for å øke læringen i å la elevene velge hvilken stasjon de skal begynne med? Lærdommen i å begynne med det som er vanskeligst først er en del av den livslange læringen som mange av oss må øve på jevnt og trutt. Med tidsplanlegging økes produktiviteten og effekten av undervisningen/læringen. 

Her er min tegning som illustrerer hvilken ferdighet/muskelgruppe som skal trenes:

Det blir synligjort for yngre elever at beina superhelten står på forestiller lesing og norsk skriftlig. Eksempel oppgaver/lenker er foreslått og de burde kunne endres på ut i fra individuelle behov. Jeg har planer om å videreutvikle dette å bli til klikkbare lenker/hyperlinks. Denne “muskel” modellen er egnet 1-3 kl. elever og de som strever, slik at vi kan diskutere det de synes er mest utfordrende å jobbe med.

Forfatteren av, “The Seven Habits of Highly Effective People,” Steven Covey, og flere er blitt kjent for sterkt å betone hvor viktig det er å prioritere å gjøre det som er viktig først - særlig hvis det er vanskelig. Med andre ord, “om du må spise en frosk hver dag er det lurt å spise den på morningen. Om du må spise to frosker er det lurt å spise den største først.” (15)

En annen måte å reflektere rundt strukturering og prioritering er å bruke Eisenhowers matrix (16). 

Det kan også være så enkelt som å la elevene velge hvor de skal sitte, stå eller ligge mens de jobber. Noen andre eksempler på  IKT-verktøy som egner seg til å hjelpe elever å lage en god plan for hva de skal jobbe med og når er: digital kalender, tankekart, lister, Book Creator og OneNote.

Her ser du samme figur som tidligere, men med hyperlinks til oppgavene i OneNote.

Pomodoro teknikken - prinsipp 2 - eller det med begrenset tid

Fenomenet om at den optimale lengden for en arbeidsøkt før man mister konsentrasjonen er 25 minutter er ikke noe nytt (17). Dette effektivitetsprinsippet har fått navnet Pomodoro teknikken og det finnes også apper som ikke gjør stort annet enn å telle ned og synliggjøre hvor langt 25 minutter er. Den begrensete tidsressursen var en av de førstnevnte utfordringene i Smart læring. Knappheten, eller Tempokrati, som Mathias Øhra fra HiOA, kaller det, er noe som ikke blir videreutviklet. Det er utallige digitale kilder, men knapt med tid. Kunsten ligger i hvordan opplæringen organiseres for elevene. Hvis vi også klarer å skape nysgjerrighet og et godt læringsmiljø er vi på god vei.

IKT verktøy som egner seg til å synliggjøre eller regulere tidsbruk er: google nedtelleren, digitale timers, Pomodoro appen, sandglass, Apple Classroom, bruke innstillinger, eggetimer, iWatch/wearable technology og andre digitale klokker; noe annet som lager lyd eller endrer lysnivået i klasserommet; Nearpod.

Strukturerte, hyppige pauser - prinsipp 3 - ikke noe nytt, men viktig for det

Etter elevene har jobbet konsentrert, er det lurt å komme i bevegelse ut i naturen (18). Om ikke det er praktisk eller aktuelt er det lurt å ta en bevegelseslek. Disse kan settes i gang ved å vise hvordan gjennom en video. Jeg har laget noen som brukes internt på min skole. Et eksempel er noe jeg kaller stjerne-fisk leken. Her benytter vi bilder satt opp sånn at det samsvarer med høyre, venstre, arm, bein eller hode på stor skjerm. Elevene må reise seg opp og bruke kroppen til å peke ut at de gjenkjenner begrepene. En annen aktivitet er “stå på pulten” BINGO. Elevene velger, for eksempel, tre ord fra en liste på tavla. De begynner med å stå på pulten. Etter et av ordene de har valgt blir trukket/ropt opp, står de på stolen og deretter gulvet. Til slutt setter de seg ned på stolen. Elevene får da positivt erkjenning og blir motivert til å være den første til å sette seg ned. 

Hvis klassen har vært engasjert i en aktiv læringssituation kan det hende at en liten mindfulness treningsøkt er mer praktisk. En minipause kunne også involvert samtaler om hva de har lært. Jeg er stor tilhenger av strukturerte klassediskusjoner (19). En teknikk jeg brukte mye av før heter Whole Brain Teaching - tidligere kalt Power Teaching (20). IKT kan flettes inn i diskusjonen med lydopptak eller talegjenkjenning, for eksempel. Eller, bruke video eller videochat med elever på andre skoler - kanskje i andre deler av verden? 

Referanseliste

(... og Tankegods Leverandører ;)

1. Prensky, Marc. (2015). Expanding minds for the 3^rd millennium. Hentet 28. mai 2016, fra http://marcprensky.com/topic-descriptions/ - oversatt av meg: “Most see today’s digital technology as a useful — but optional — tool in their lives. Prensky argues the opposite — that technology is now required, and that turning it off makes us lesser human beings The reason, he says, is that technology is now an extension of our minds. Although we are long accustomed to having our bodies extended by technology, (think clothing and transportation) it is now the brain’s turn, and this new territory is unfamiliar to everyone.”
2.  Bourne, Michael. (2014). We didn’t eat the marshmallow. The marshmallow ate us. Hentet 13. mai, 2016, fra http://www.nytimes.com/2014/01/12/magazine/we-didnt-eat-the-marshmallow-the-marshmallow-ate-us.html?_r=0
3.  Bjørkeng, Per Kristian. (2013). Slik styrker du barnas selvkontroll. Hentet 13. mai, 2016, fra http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Slik-styrker-du-barnas-selvkontroll-7171218.html
4. Alvis, Angela. Tools of the Mind training presentation: Developing Self-Regulation in the Classroom. Hentet 13. mai 2016, fra  http://1ko0rp2lqm0w2oambk3vaamc.wpengine.netdna-cdn.com/wp-content/uploads/2015/10/2015-VAHSA_handout1.pdf
5.  Bonesrønning, Hans; Vaag Iversen, Jon Marius; Pettersen, Ivar. (2011) Antall enkeltvedtak i grunnskolen øker – til fordel for elever som ikke mottar spesialundervisning? Utdanning. Hentet 18. mai 2016, fra http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/sa124/5_antall_enkeltvedtak_grunnskolen.pdf
6. Bjørkeng, Per Kristian. (2013). Slik styrker du barnas selvkontroll. Hentet 13. mai, 2016, fra http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Slik-styrker-du-barnas-selvkontroll-7171218.html
7. Krokan, Arne. (2012). Født Sånn eller blitt sånn – sosiale medier forandrer hjernen. Smart Læring. Kapittel 4. Fra #smartlæring MOOC via NTNU, hentet i april 2016 fra http://openedx.bibsys.no/.../course-v1:NTNU.../pdfbook/0/
8. Mead, Rebecca. (March 7, 2016). Learn Different. Silicon Valley disrupts education. Annals of Technology. The New Yorker. Hentet 18. mai, 2016, fra http://www.newyorker.com/magazine/2016/03/07/altschools-disrupted-education
9.  Moore, Michael. (2016). Finland – where learning is meant to be fun. Hentet 18. mai, 2016, fra https://www.youtube.com/watch?v=1ZbGlDMF7HQ
10. Sudbury school. Hentet 18. mai,, 2016, fra https://en.wikipedia.org/wiki/Sudbury_school
11. Semler, Ricardo. (2014). How to run a company with (almost) no rules. Hentet 28. april, 2016 fra https://www.ted.com/talks/ricardo_semler_radical_wisdom_for_a_company_a_school_a_life?language=en
12.  Downie, Andrew. (2004). Learn what you want. The Telegraph. Hentet 28. april, 2016 fra http://www.telegraph.co.uk/education/educationnews/3326447/Learn-what-you-want.html
13.  Bonde, Mads. (2015). STEM Education has a retention problem, not student problem. Hentet 25. mai, 2016, fra http://web.labster.com/blog/behind-the-scenes/stem-education-has-a-retention-problem-not-student-problem/
14.  Mads, et.al.(2014) Improving biotech education through gamified laboratory simulations. Technical University of  Denmark. Nature Biotechnology. Hentet 25. mai, 2016, fra http://orbit.dtu.dk/files/105633882/Improving_biotech_education.pdf
15. Twain, Mark. “If it's your job to eat a frog, it's best to do it first thing in the morning. And If it's your job to eat two frogs, it's best to eat the biggest one first.” Hentet 13. mai, 2016 fra http://www.brainyquote.com/quotes/quotes/m/marktwain414009.html - oversatt av meg
16. Urban, Tim. (2015). The Cook and the Chef: Musk’s Secret Sauce. Hentet 18. mai, 2016 fra http://waitbutwhy.com/2015/11/the-cook-and-the-chef-musks-secret-sauce.html og The Procrastination Matrix (2103) fra http://waitbutwhy.com/2015/03/procrastination-matrix.html
17. The Pomodoro Technique. (2013). Hentet 20. mai, 2016 fra https://www.youtube.com/watch?v=CT70iCaG0Gs
18. Dunckley, Victoria. (2013). Nature’s RX: Green-Time’s Effects on ADHD. Psychology Today. Hentet 20. mai, 2016 fra https://www.psychologytoday.com/blog/mental-wealth/201306/natures-rx-green-times-effects-adhd og  Viadero, Debra. (2008). Exercise seen as priming pump for studens’ academic strides. Case grows stronger for physical activity’s link to improved brain function. Edweek. Hentet 20. mai, 2016 fra http://www.mdc.edu/main/images/exercise_seen_as_priming_pump_for_students_tcm6-22258.pdf (og http://www.webmd.com/fitness-exercise/train-your-brain-with-exercise pluss http://www.edutopia.org/blog/move-body-grow-brain-donna-wilson?utm_source=twitter&utm_medium=post&utm_campaign=blog-move-body-brain og (2014) http://www.creativitypost.com/education/the_benefits_of_movement_in_schools
19. Gonzalez, Jennifer. (2015). The big list of class discussion strategies. Cult of Pedagogy: Teacher Nerds, Unite. Hentet 28. April, 2016 fra http://www.cultofpedagogy.com/speaking-listening-techniques/
20. Biffle, Chris. Power Teaching som er nå: Whole Brain Teaching. Hentet 28. april, 2016 fra http://www.wholebrainteaching.com/index.php?option=com_k2&view=itemlist&layout=category&task=category&id=6&Itemid=124
21. Reciprocal teaching. Institute of Education Sciences. What Works Clearinghouse. Hentet 28. april, 2016 fra http://ies.ed.gov/ncee/wwc/interventionreport.aspx?sid=434
22. Blooms Paul, Richard & Binker, A. (1990). Critical Thinking: What every person needs to survive in a rapidly changing world. Hentet 28. april, 2016 fra http://eric.ed.gov/?id=ED338557
23. The motivation to learn begins with a problem. Storyline: Problem Basert Learning (PBL). Hentet 27. mai, 2016 fra http://www.udel.edu/inst/
24. Nohr, Magnus. (2016). Digital studieteknikk – hvordan bidra til at elevene får utbytte av Flipped Classroom? Hentet 28. mai, 2016 fra http://www.slideshare.net/magnusnohr/digital-studieteknikk-hvordan-bidra-til-at-elevene-fr-utbytte-av-flipped-classroom 
25. Prensky, Marc. (2104). The World Needs a New Curriculum. Educational Technology. Hentet 28. april, 2016 fra http://marcprensky.com/wp-content/uploads/2013/05/Prensky-5-The-World_Needs_a_New_Curriculum.pdf
26. Dweck, Carol. (2014). The power of believing that you can improve. TEDtalk hentet 28. april, 2016 fra https://www.ted.com/talks/carol_dweck_the_power_of_believing_that_you_can_improve?language=en
27. O’Connell, Jude. (2015). Rethinking learning in the age of digital fluency. Hentet 28. april, 2016 fra http://www.slideshare.net/heyjudeonline/rethinking-learning-in-the-age-of-digital-fluency
28. Ward, Helen. (2016). New Pisa teamwork test will be game-changer, Schleicher predicts. TESresources. Hentet 28. april, 2016 fra https://www.tes.com/us/news/breaking-news/new-pisa-teamwork-test-will-be-game-changer-schleicher-predicts
29.  Edyburn, Dave. (2015). Praktiske strategier for implementering av universell utforming for læring. SPOT konferanse foredrag.
30. Bilde hentet 22. mai, 2016, fra https://growingupteacher.wordpress.com/tag/piloting-chickens/
31.  Ross, Alec. (2016). The Industries of the Future. Simon & Schuster.
32. Romstad, Ellen. (2016). Spinn det pedagogiske nettbrett hjulet. Foredrag på #SPOT2015 og hentet den 27. mai, 2016 fra http://designingoutcomes.com/allansportfolio/edublog/?p=1732 og

http://www.statped.no/globalassets/laringsressurs/dokumenter/spot/spot-2015/presentasjoner-pdf/s6-ellen-romstad-spot2015.pdf