Flipgrid sharing is caring

As educators, we often wish it was easier to share ideas, inspiration and particularly functional tips to use in the classroom. So, if you haven´t used the Flipgrid app or tool yet, you´re in for a treat. 👏

Here´s a comprehensive how to. Check out page 22 for quick student guides.

Google Classroom tips

Annotations can be done in Google Classroom in addition to iOS built in tools and OneNote.

✍🏾 The #GoogleClassroom iOS and Android apps have the ability to markup assignments. A teacher can use a finger or a stylus to add colorful annotations, handwriting, and highlighting. pic.twitter.com/O8BXzFrFc8

— Tony Vincent (@tonyvincent) 12. desember 2018

Check out more introductory Google Classroom tips here.

Lese- og skrivestøtte på 1, 2, 3

Dysleksi og digitale verktøy

Selv om forskning fra 2017 bygger på tidligere bevis om at synet og hjernen til en med dysleksi fungerer annerledes, står spørsmålet om hva skolene og pedagogene kan gjøre for å hjelpe de med lese- og skrivevansker sentralt. Min erfaring er at tiltaket som skaper mer selvstendige elever med dysleksi er teknologiske hjelpemidler. Det er stor sannsynlighet for å lykkes når opplæring i bruk av kompensatoriske verktøy igangsettes sammen med intensive lesekurs, skole- og hjemsamarbeid og et støttende læringsmiljø.

Prosessen

La oss si at læreren har lagt merke til at eleven strever og har forsøkt å gi ekstra støtte. Læreren har tilrettelagt lese-og skrivestoffet, men er bekymret for at dette ikke er tilstrekkelig. De kartlegger og henviser videre til et team på skolen. Det blir oppdaget at eleven havner under kritisk grense på STAS prøven. En pedagogisk rapport og henvisning til PPT følger. Videre under utredningen vises tydelig tegn på spesifikke lese- og skrivevansker på LOGOS testen. Etter utredningen, under anbefalinger på sakkyndig vurdering, står det at eleven skal ta i bruk PC eller nettbrett. Ofte får ikke eleven noen ekstra timer med en spesialpedagog. Det er forventet at tilpasset opplæring innenfor vanlig skolerammer skal dekke elevens behov. Men dette hjelper lite når man ikke vet hvordan man tar i bruk supplerende IKT midler. Det finnes jo et hav av muligheter, bare det å velge mellom PC eller nettbrett virker komplisert. Dette påvirker dyktige lærere med god samvittighet og skaper mange frustrasjoner.  Denne frustrasjonen med bakgrunn i uvitenhet skjer oftere enn man vil tro på norske skoler. Hva kan gjøres med det?

Hjelp på 1,2, 3

Når en elev får dysleksi eller spesifikke lese og- skrivevanskediagnose, er det tre ting som kan gjøres med en gang:

1. Send inn skjema for å få gratis lydbøker via nlb.no
2. Kontakte Dysleksi Norge (også for de med matte- og språkvansker)
3. Send in NAV hjelpemiddelskjema for å motta 3200kr stønad

Hvilke teknologiske hjelpemidler?

Bruker skolen mest iPad i klasserommet er det lurt å velge dette alternativet. Brettboka, som i dag har størst utvalg av norske e-bøker brukt i skolesammenheng, innrømmer at det er for denne plattformen de utvikler først. Med Brettboka kan man også velge mange bøker med innlest tale, ikke bare syntetisk tale. Når det gjelder valget mellom PC eller nettbrett, er det lurt å huske at barnet er ofte opptatt av å ikke skille seg ut fra medelevene. Man kan lytte til lydbøkene fra NLB via en app eller nettside. Det samme gjelder de fleste e-bøkene.

Elevene blir bedre lesere av å lese, men dette er veldig energikrevende for en med dysleksi. Her er det lurt å huske at hvis målet er å lære om noe i naturfag er det mange måter å bli kjent med temaet. Det er her mange av gevinstene ved å ta i bruk IKT kommer inn. Det ofte lettest å ta i bruk iPad med en mangfold av muligheter for å lage, bruke og redigere, bilder, lydfiler, video og mer.

Elever med dysleksi profiterer ved å ta i bruk digitalt verktøy som markerer tekst mens den leses høyt. Dette hjelper også de med synsproblematikk og språkvansker. Ikke undervurder hvor viktig det er å spare på krefter på avkoding. Dette kan verktøyet gjøre med følging/tracking/sporing.  Dermed kan tankekreftene heller bli brukt på å forstå budskapet bak ordene.

Teknologi som leser norsk tekst på skjerm høyt er utviklet av, blant annet, Apple, Lingit, Microsoft, MV-Nordic og Skoleskrift. "Les opp" og dikteringsfunksjonen som er innebygd på en iPad (eller iPhone) er genialt! Man kan velge forskjellige stemmer, farger til markeringen og lesehastighet - og det er ingen ekstra kostnader. Se innstillingsmenyen, tilgjengelighet --> tale for å finne, "les opp markering."

Microsofts Learning Tools i OneNote kan både lese tekst, dele ord inn i stavelser og fargekode ordklassene, men mange mener at den ikke er særlig praktisk å ta i bruk enda. Skoleskrift er en enkel app å begynne med som er mye brukt på småskoletrinnet. Lingit oppdaterer sin app, STL+, straks og har mye å tilby på PC og Mac. Mange som har blitt vant til Lingit verktøy bruker den fra ungdomsskolen og oppover. De fleste ber om å få lisensieringskostnader dekket av NAV. 

MV-Nordic har mange gode løsninger. På PC eller Mac kan man bruke CD-ord eller en online versjon av IntoWords via en Google Chrome utvidelse. Det er mange skoler som abonnerer på en MV-Nordic lisens og da kan man lett bruke de forskjellige løsningene overalt. Innebygd i IntoWords appen er det muligheten for å ta bilde av tekst for å få det lest opp høyt (OCR - Optical Character Recognition). Med IntoWords digitaltastaturet på iPad kan man få ordprediksjon til skrivearbeid uten å flytte, klippe eller lime tekst.

Å kunne diktere, "snakkeskrive" eller få din enhet til å skrive for deg når du bruker stemmen er også en genial løsning for mange. Det er mye som kan gjøres for å skreddersy disse mulighetene sånn at de fungerer optimalt.

Konklusjon

De redskapene som er nevnt ovenfor er de mest vanlige brukt på norske skoler i dag. Det finnes mange alternativer og meninger og det kan virke utfordrende å ta et valg og komme i gang. Endringer skjer raskt i dagens verden, fordelen er at vi nå har anledning til å tilpasse verktøyet slik at det fungerer for den enkelte.

Bilder hentet med permisjon fra kunstneren, Mads Johan Ogaard, fra:

https://madsjohanogaard.deviantart.com/gallery/

og fra Dyslektikeren, Nr. 4:

(først skrevet i februar, 2017)